Tidlig høst

Når kornet duver gyllent på markene vet bonden at det er på tide å høste det inn. Sånn trodde jeg i hvertfall det skulle være. Siden jeg ikke hadde sett annet enn grønt på jordene i South Hebron Hills kom det som en stor overraskelse da jeg ble bedt om å være beskyttende tilstedeværelse under innhøsting av korn. Med en sterk mistanke om at dette var en misforståelse, og at det var planting eller gjeting det var snakk om, møtte jeg opp.

Enkelte steder kom høsten svært tidlig i år.

Høstingen av det langt fra modne kornet var i gang da jeg kom, så det var ingen tvil om at det skulle inn. Slik det er med mye av det rare som foregår her er forklaringen dyster. Jordene eies av familien Nawaja, som er en av de store slektene i South Hebron Hills. Selv om noen av Nawajaene bor rett i nærheten er det flere som bor i Yatta eller i Susya, rundt tyve minutter unna med bil. Dermed er det ingen i familien som holder et øye med kornet. Noe derimot naboen gjør.

Nærmeste nabo er bosettingen Nof Nesher. Bosettingen er ulovlig etter Israelsk lov (alle bosettinger er ulovlige etter internasjonal lov) og en av beboerne, Jacob Talia, er en fryktet mann i området.

For litt siden hadde bosetterene sluppet sauene sine ut på jordene og lat dem spise av avlingene. Det ble ikke oppdaget før senere og palesinerne mente at det var bedre å sanke inn kornet og gi det til sine egne sauer enn å la bosetterne ødelegge avlingene. Dermed satte de i gang med å høste utmerket korn lenge, lenge før tida.

Soldaten og bonden peker på et kart sammen.

Selv om det gir en bitter smak i munnen å høste korn på grunn av hærværk blir det en fin dag. Familien samles og vi spiser i det fri. Bosetteren holder seg unna og selv om hæren holder oss under konstant overvåkning kommer de bare ned til jordene tre ganger (for å si ifra at de hadde sett noen gå noen meter inn på statlig land og for å be gjeterne se til at sauene ikke gikk på statlig land. Den siste gangen ville de egentlig bare spørre om vi snart var ferdige så de kunne gå hjem).

Til neste år vil antakelig Nawaja familien plante korn igjen. Kanskje ikke med håp om en god høst, men fordi de under israelsk lov risikerer å miste land som ikke drives.

Reklame