Jeg så den oskarnominerte filmen 5 broken cameras for leden dag. Det er en rørende og svært nær beskrivelse av hvordan okkupasjonen gradvis trenger seg inn på folk. Den beskriver også den brutale virkeligheten palestinere forholder seg til når de protesterer mot okkupasjonsmakten.
Det var en spesiell film å se her i Palestina. Enkelte deler av filmen ser ut som en vanlig hverdag som jeg ser her, samtidig som den var en kavalkade i de mest brutale hendelsene filmskaperen hadde filmet.
Linsa til kameraet mitt tålte ikke møtet med bakken i Masafer Yatta.
Jeg så den med en EAPPI kollega fra sverige som holder til i Hebron. Scenene fra filmen som handler om arrestasjon av ungdom var scener han kjente igjen fra hverdagen i Hebron, hvor ungdomsarrestasjoner har skutt i været den siste tiden. Verken for han eller meg var det en avslappende filmkveld hvor vi drømte oss vekk fra virkeligheten.
Satt i perspektiv er mine problemer relativt små, men siden dokumentasjon er en viktig del av jobben min her er det frustrerende å miste kameraet i bakken. For tiden er mitt primære dokumentasjonsverktøy en mobiltelefon i stedet for et utmerket Nikon 3100-kamera. Forøvrig viser det seg at det ikke finnes noen Nikon forhandlere på Vestbredden.
Murer og Mennesker 