Lørdag 17. mars ble det holdt en protestmarkering i landsbyen At Tuwani. Slike markeringer er ikke uvanlige i South Hebron Hills og jeg har allerede skrevet om to slike lørdagsprotester her og her. Siden vi var på kurs med EAPPI i Jerusalem på lørdag kom vi oss ikke tilbake i tide til denne markeringen. Det var likevel internasjonal tilstedeværelse slik som International Solidarity Movement som skrev om hendelsen her.
Det uvanlige med protesten var at landsbyboerne tok opp tråden søndag 18. mars. Skolebarna dro fra skolen midt på dagen for å sette opp teltet som var revet, fulgt av lærere, internasjonale og andre fra landsbyen. Teltet skulle være et ly for vær, vind og bosetterangrep når de er på vei til skolen.
Skolebarn på vei til en protest i At Tuwani. Internasjonale, lærere og andre landsbyboere følger dem.
Vel framme på åsen markeringen skulle være på stiller barna seg opp med flagg, plakater, rop og latter. Bak dem begynner reisverket til teltet de ønsker seg. Det tar ikke lang tid før den første bilen fra den israelske hæren er på plass, tett fulgt av den andre og den tredje.
Omgitt av andre demonstranter kjemper en gruppe unge menn med å reise teltet.
Barn erter okkupent / demonstranter trakaserer soldat
På grunn av markeringen dagen før er området allerede et lukket militært område. Det vil si at alle som befinner seg der i teorien kan arresteres. Det virker likevel ikke som om soldatene er særlig interessert i det i dag, kanskje siden de arresterte tre mindreårige bare to dager før. Dermed presses de fredlige demonstrantene sakte bakover av soldatene.
Fredelige demonstrasjoner har svært begrensede virkemidler, særlig når arrangørene prioriterer deltakernes sikkerhet. Erting av soldater er et virkemiddel barna benytter seg av så godt de kan og etter at barna har sunget «ta på dere hjelmene, ta på dere hjelmene», fryder de seg stort når soldatene trekker dem på. Lærerne er imidlertid forsynt og så fort bil nummer fire og fem dukker opp sender de ungene tilbake til skolen.
Så fort ungene er ute av veien og antall demonstranter er mer enn halvert presses demonstrantene tilbake mer målrettet, selv om det fortsatt går fredelig og rolig for seg. Teltet demonteres relativt effektivt og materialene konfiskeres, slik som dagen før og slik som neste gang, om man skal dømme på stengene og teltdukene palestinerne har liggende på lur i nærheten.
Soldater demonterer en sikkerhetsrisiko / okkupasjonsmakten ødelegger et telt som skal værne barn mot regn, vind og vold
Heller ikke denne gangen ble det reist en ny bygning i At Tuwani, selv om landsbyboerne klart viste at de er uenige og at de vil bygge. Dagen i forveien hadde en av de andre internasjonale observatørene hørt en samtale mellom en soldat og en landsbyboer: «Vi har gitt dere alt mulig. Strøm og vann. Dere burde være fornøyde». Jeg tror svaret fra landsbyboeren setter ord på det mange føler: «Nei, vi har ikke fått noe. Vi har kjempet for det.»
Murer og Mennesker 
Så fine og finurlige doble billed-tekster du har!