For to uker siden var jeg på plass utenfor landsbyen Wadi J’Hesh når de protesterte mot at de ikke kan bruke landet sitt. Denne uka var både jeg, landsbyboerne og soldatene på plass igjen.
Soldatene møter opp hver lørdag og er forberedt på å jage palestinere og aktivister. De sivile på bildet er en bosetter (midt i bildet i lilla), en aktivist i grønt og en tysk kunstner som bare er her for å se (til høyre i bildet)
Denne lørdagen hadde landsbyboerne kommet lenger enn forrige gang. På neste kolle sto palestinere og aktivister med plakater. Soldatene gikk rundt og ba en og en om å dra, men til ingen nytte før papiret deres dukket opp etter liten stund. Med arket hver erklæringen om en lukket militær sone klar annonserte soldatene at alle hadde fire minutter på seg til å forlate området. Med sneglefart begynner opptoget å bevege seg mot veien som, slik som sist gang, var skillet mellom palestinsk land og palestinsk land som har blitt militært område.
Alle beveger seg i sneglefart mot grensen mellom lovlig og ulovlig.
Slik som sist er det noen symbolhandlinger som skal gjøres, noe jeg skrev om mer detaljert i nyhetsbrevet som ligger på Kirkens Nødhjelps sider. For en av de eldste mennene virket dette som en emosjonell dag. Han var rasende for å bli flyttet på og ropte «hunder» til soldatene og senere til bosetterne som dukket opp. Men et stykke arbeid skulle han utføre før han dro sin vei. Han var her for å samle urter og røtter og det skulle han gjøre. Midt i blandt soldater med papirer hakket han i jorda og freste til de som ville flytte ham.
Så fort landsbyboerne er over veien setter de seg ned for å lage te, selv om soldatene vil ha dem lenger. Kvinnene som har begynt på teen nekter og flytte seg, og soldatene faller etter hvert til ro med det, og ber heller gjeterne som er i nærheten flytte sauene sine noen meter.
Noen kvinner setter seg ned for å koke te, noe som medfører at de ikke kan flytte seg. Soldaten gir ganske fort opp.
Etter hvert serveres teen og ting blir stille. De fleste aktivistene drar videre fordi en gutt har blitt arrestert et lite stykke unna, men noen av oss blir en stund til. Folk småprater, noen samler urter og noen bare sitter der.
Bosettingen som fortrenger palestinerne fra landet sitt heter Susya. Det samme som en palestinsk landsby (som jeg staver Susia) og en arkeologisk utgravning i nærheten («Ancient Susya»). Når protesten har vart i noen timer kommer en håndfull bosettere fra Susya. Jeg forstår ikke hva som sies, men det virker som ukvemsordene hagler fra begge sider. Fra det jeg har hørt gjengitt er forholdet mellom bosettere, soldater og palestinere kan ofte bli svært anspendt når alle parter er tilstede. Soldatene vil ha kontroll over palestinerne, mens bosetterne hele tiden vil at soldatene skal gå lenger. Samtidig er terskelen høy for at bosettere arresteres og lav for at palestinere arresteres.
En bosetter jager sauene til en gjeter. Det er vanskelig å forsvare sauene når terskelen for arrestasjon er forskjellig.
Bosettere og palestinere sirklet hverandre i en slags provokasjonslek. Bosetterne jagde sauer eller ruslet inn mellom palestinerne, men var aldri direkte voldelige. Usikre soldater følger etter og forsøker å få dem til å slutte med provokasjonene og komme seg unna. Palestinerne forsøkte å hindre bosetteren i å jage sauene og appelerte hele tiden til soldatene for at de skulle holde bosetterne unna. Etter store verbale sammenstøt og bosetternes svært villede provokasjon av palestinerne, skiller soldatene partene og geleider bosettere og palestinere et lite stykke fra hverandre.
Dagens protest har vært vellykket for landsbyboerne i det at de kom lenger enn sist, fikk vist sin motstand og fikk vært på sitt eget land. Samtidig er bosetternes tilstedeværelse og deres ferdsel på palestinsk land en tydelig demonstrasjon at de gjør som de vil.
Neste lørdag vil det være en ny protest. Da kommer palestinerne, aktivistene og soldatene til å dukke opp. Kanskje kommer bosetterne og kanskje blir de hjemme.
Murer og Mennesker 
Tilbaketråkk: Soldater og barn | Murer og Mennesker